Kontorflytting

Kontorflytting – fra planlegging til innflytting

En kontorflytting handler om mer enn å transportere møbler fra én adresse til en annen. Arbeidsplasser, ansatte, IT, inventar, adgang, tidsplan og gamle lokaler må koordineres slik at virksomheten kan komme kontrollert på plass i de nye lokalene.

Hva innebærer en kontorflytting?

En kontorflytting er et prosjekt som starter lenge før flyttedagen. Arbeidet begynner som regel med planlegging og kartlegging av inventar, fortsetter med informasjon til ansatte, pakking og merking, og ender med demontering, transport, montering og innflytting i nye lokaler. Parallelt må de gamle lokalene tømmes og avsluttes.

Delene henger sammen. Kartleggingen avgjør hvor mye som faktisk skal transporteres, merkingen avgjør hvor raskt inventaret kommer på riktig plass i det nye bygget, og planen for IT avgjør hvor lang tid det tar før de ansatte kan jobbe som normalt igjen. Rekkefølgen betyr ofte like mye som selve gjennomføringen.

Omfanget varierer betydelig. Et mindre kontor med få arbeidsplasser, enkel adkomst og lite inventar kan gjennomføres på en dag med begrenset forberedelse. En virksomhet med flere avdelinger, store mengder inventar, fysisk arkiv, teknisk utstyr eller lokaler over flere etasjer har et helt annet prosjekt, både i tid og i koordinering.

Det er derfor vanskelig å beskrive én fasit for hvordan en kontorflytting gjennomføres. Det som går igjen, er at de virksomhetene som bruker tid på kartlegging og fremdrift tidlig, har færre uavklarte spørsmål når flyttedagen kommer.

Kunde og to flyttere gjennomgår plantegning for ny kontorløsning

God planlegging reduserer problemene på flyttedagen

De fleste problemene på en flyttedag skyldes forhold som kunne vært avklart tidligere: uklart hvem som har ansvar for hva, inventar ingen har bestemt seg for, eller adkomst som viser seg å være vanskeligere enn antatt. Jo tidligere bedriften får oversikt, jo færre beslutninger må tas under tidspress.

Tidlig i prosessen bør bedriften ha oversikt over:

  • dato for flyttingen, og hvilke datoer som er absolutte
  • gammel og ny adresse, med adkomstforholdene i begge bygg
  • antall arbeidsplasser og hvordan de skal plasseres i nye lokaler
  • inventar, arkiv og teknisk utstyr som skal håndteres
  • IT-utstyr og hvem som har ansvar for ned- og oppkobling
  • adgang, heis, lasteforhold og eventuelle tidsvinduer
  • hva som skal skje med de gamle lokalene

Like viktig som listen er hvem som eier den. En kontorflytting berører mange avdelinger samtidig, og uten én intern ansvarlig – eller en liten prosjektgruppe med tydelige roller – blir beslutninger lett liggende. Den ansvarlige trenger ikke gjøre alt selv, men bør ha oversikt over fremdriften og myndighet til å avklare spørsmål underveis.

For større flyttinger er det vanlig å formalisere dette mer. Les mer om prosjektledelse ved kontorflytting.

Guide

Huskeliste for kontorflytting

En kontorflytting består av mange oppgaver som må gjennomføres i riktig rekkefølge. Huskelisten samler de viktigste punktene fra planlegging og pakking til flyttedagen, innflytting og avslutning av de gamle lokalene.

Se huskelisten for kontorflytting

Bestem hva som faktisk skal være med videre

Inventaret bør kartlegges før flyttedagen, ikke mens flyttebilen står utenfor. En gjennomgang av hva bedriften eier gir grunnlag for både tilbud, tidsbruk og planløsning i de nye lokalene.

I praksis handler det om å sortere inventaret i noen få kategorier: hva som skal flyttes med, hva som blir igjen, hva som skal mellomlagres, hva som kan selges eller gjenbrukes på annen måte, og hva som må avhendes. Gjennomgangen bør omfatte skrivebord, kontorstoler, skap og reoler, møtebord, fysisk arkiv, IT-utstyr, printere og kopimaskiner, i tillegg til øvrig inventar som lett blir glemt.

Det er sjelden hensiktsmessig å betale for pakking, transport og montering av inventar som likevel ikke skal brukes videre. Slitte stoler, overflødige skap og utstyr som ikke passer i den nye planløsningen, bør avklares før flyttingen, ikke etterpå.

Møbler som er i god stand har ofte en verdi utover bedriftens egne lokaler. Se hva som er mulig når det gjelder gjenbruk av kontormøbler.

Demontering, transport og montering av kontormøbler

Mye kontorinventar er bygget for å stå i ro. Større arbeidsbord, hev-senk-pulter, møtebord, reoler, høye skap og modulbaserte arbeidsplasser må ofte demonteres før transport, både for å komme gjennom dører og heiser og for å unngå skader underveis.

Demontering påvirker tidsbruken i begge ender av flyttingen. Deler som skrus fra hverandre må merkes og holdes samlet, slik at riktig understell, bordplate og beslag finner hverandre igjen i det nye bygget.

Monteringen bør planlegges sammen med plasseringen av arbeidsplassene. Når det er avklart hvor hver sone og hver arbeidsplass skal være, kan møblene settes opp der de skal stå i stedet for å flyttes en gang til internt. Mer om selve arbeidet finnes i guiden om montering av kontormøbler.

Kontormaskin og serverutstyr klargjort med flyttetepper og stropper for flytting av server og IT-utstyr

IT må behandles som en egen del av flytteplanen

IT-utstyr er som regel det som avgjør når de ansatte faktisk kan begynne å jobbe i de nye lokalene. Derfor bør IT håndteres som et eget spor i flytteplanen, ikke som en detalj under pakking.

Kartleggingen bør omfatte PC-er, skjermer, dockingstasjoner, printere og kopimaskiner, nettverksutstyr, eventuelt serverutstyr og alle kabler som hører til. Utstyr på arbeidsplassene og utstyr i tekniske rom har ulike behov og bør planlegges hver for seg.

For hver kategori bør det være avklart hvem som står for frakobling, hvordan utstyret merkes, hvordan det transporteres, hvor det skal plasseres, hvem som kobler det opp igjen og når det testes. Testing bør skje før de ansatte møter på jobb i de nye lokalene, ikke samtidig.

Detaljene rundt dette er samlet i guiden om flytting av IT-utstyr.

Informasjon til ansatte før kontorflyttingen

De ansatte er en del av gjennomføringen, enten det er planlagt eller ikke. Hvis det er uklart hva hver enkelt skal gjøre, blir oppgaver enten gjort dobbelt eller ikke i det hele tatt.

Informasjonen bør minst dekke når flyttingen skjer, hva den enkelte selv har ansvar for, hva som skal pakkes ned og hvordan det skal merkes. I tillegg bør det være tydelig når den gamle arbeidsplassen stenger, når det nye kontoret kan tas i bruk, hvor hver enkelt skal sitte og hvordan adgang til det nye bygget fungerer.

Beskjeder som kommer tidlig og gjentas kort før flyttedagen, fungerer bedre enn én lang melding langt i forveien. Det gjelder særlig praktiske detaljer som pakking av egen arbeidsplass.

Adkomst kan ha stor betydning for gjennomføringen

To flyttinger med samme mengde inventar kan ta svært ulik tid, avhengig av bygningene. Vareinngang, parkering og lasteplass, heiskapasitet og heisens mål, trapper, bærelengde fra bil til lokale, adgang til bygget og hvilke tidspunkt det kan arbeides på, påvirker alle fremdriften. Det samme gjør avstanden mellom de to adressene, som avgjør hvor mange turer som er mulig i løpet av en dag.

Disse forholdene bør avklares i begge bygg før flyttedagen, gjerne ved en befaring. Det er også grunnlaget for at et tilbud på flyttingen blir realistisk, i stedet for et anslag basert på antakelser.

På flyttedagen bør de viktigste beslutningene allerede være tatt

Flyttedagen er gjennomføring, ikke planlegging. På dette tidspunktet bør det være avklart hva som skal flyttes, i hvilken rekkefølge det skal ut, hvem som har ansvar underveis, hvor inventaret skal plasseres i de nye lokalene, hvordan det er merket og hvem som tar imot i det nye bygget.

Tydelig merking og en plan for mottak har direkte betydning for hvor mye arbeid som gjenstår etterpå. Når kasser og møbler er merket med sone eller arbeidsplass, og noen tar imot og anviser, slipper man å flytte de samme tingene en gang til internt i det nye lokalet.

Kan kontoret flyttes uten å stoppe driften?

Delvis. Mange virksomheter klarer å redusere avbruddet betydelig, men det er sjelden realistisk å gjennomføre en kontorflytting helt uten at driften merker det.

Tiltakene som pleier å ha effekt, er å flytte i etapper slik at deler av virksomheten er operativ hele tiden, prioritere kritiske funksjoner først, legge selve flyttingen til kveld eller helg, klargjøre arbeidsplassene i de nye lokalene på forhånd, og koordinere IT slik at nettverk og utstyr er testet før folk møter opp.

Hvor mye som kan holdes i gang, avhenger av den konkrete flyttingen: hvor avhengig virksomheten er av fysisk utstyr, hvor mange som kan jobbe andre steder i mellomtiden, og hvor komplisert IT-oppsettet er. Flytte kontor uten driftsstans går nærmere inn på avveiningene.

Flyttingen er ikke ferdig når inventaret er levert

Innflyttingen er en egen fase, og bør planlegges som det. Inventaret skal plasseres etter planløsningen, møbler skal monteres, og arbeidsstasjonene skal settes sammen med skjermer, dokking og kabler.

Møterom, fellesområder og printersoner blir ofte tatt til slutt, selv om det er de områdene flest oppdager mangler ved. IT bør kontrolleres i drift, ikke bare koblet til, og det bør settes av tid til mindre justeringer den første perioden – en arbeidsplass som står feil, et skap som må flyttes, en kabel som mangler.

Husk de gamle kontorlokalene

I praksis pågår det to prosesser samtidig: innflytting i nye lokaler og avslutning av de gamle. Den siste blir ofte undervurdert, fordi oppmerksomheten naturlig ligger på det nye kontoret.

I de gamle lokalene må gjenværende inventar håndteres, lokalene tømmes, avfall sorteres og leveres, monteringer og innredning demonteres, og lokalene rengjøres. I noen tilfeller skal det også gjøres tilbakestilling før tilbakelevering til utleier.

Hva som konkret kreves, varierer. Kravene vil blant annet avhenge av leieforholdet og hva som er avtalt for lokalene, og bør derfor sjekkes i god tid før utflytting.

Hele denne delen av prosessen er samlet under kontoravvikling.

Demonterte bordplater, bordben, skjermvegger og strekkfilm klargjort for avvikling

Når kan mellomlagring være nyttig?

Lagring er sjelden et mål i seg selv, men løser konkrete situasjoner der tidsplanene ikke går opp. Det er typisk aktuelt når det gamle kontoret må tømmes før de nye lokalene er klare, når de nye lokalene fortsatt bygges om, eller når flyttingen skjer i flere etapper.

Det samme gjelder inventar som skal brukes senere, men ikke fra dag én, og situasjoner der bedriften trenger tid til å bestemme hva som faktisk skal beholdes. Da er lagring et alternativ til å ta forhastede beslutninger om å kaste.

Se hvilke muligheter som finnes for bedriftslager og lagring av inventar.

Hva påvirker prisen på en kontorflytting?

Prisen settes ut fra omfanget i det konkrete prosjektet, og det finnes ingen fast pris per kontor. Blant forholdene som påvirker kostnaden er:

  • kontorets størrelse og antall arbeidsplasser
  • mengden inventar som skal håndteres
  • avstanden mellom adressene
  • etasjer, heis, bærelengde og adkomst i begge bygg
  • om pakking inngår, eller om ansatte pakker selv
  • demontering og montering av møbler
  • teknisk utstyr som krever egen håndtering
  • tidspunkt for flyttingen
  • eventuelt behov for lagring

Antall ansatte alene sier derfor lite om kostnaden. To bedrifter med like mange ansatte kan ha svært ulike prosjekter, avhengig av inventar, bygg og hvor mye bedriften gjør selv. En gjennomgang av faktorene finnes i guiden hva koster kontorflytting.

Kontorflytting og bedriftsflytting er ikke nødvendigvis det samme

Kontorflytting gjelder spesifikt flytting av kontorlokaler og arbeidsplasser: pulter, stoler, møterom, arkiv og IT-utstyr. Bedriftsflytting er et bredere begrep som også kan omfatte andre typer virksomhetslokaler, som lager, butikk eller produksjon, med tilhørende inventar og utstyr.

Skal mer enn kontordelen flytte, er bedriftsflytting et mer dekkende utgangspunkt.

Kontorflytting i Oslo og Østlandsområdet

Gjennomføringen påvirkes av hvor lokalene ligger. Avstanden mellom adressene, adkomst og varelevering i næringsbygg, parkeringsmuligheter og heiskapasitet varierer mye mellom sentrum, næringsparker og mindre bygg utenfor byene. Det påvirker både tidsbruk og hvordan flyttedagen bør legges opp.

Vanlige spørsmål om kontorflytting

Hva innebærer en kontorflytting?
En kontorflytting omfatter normalt kartlegging av inventar, planlegging, pakking og merking, eventuell demontering, transport, håndtering av IT-utstyr, montering og innflytting i nye lokaler – i tillegg til at de gamle lokalene skal tømmes og avsluttes.
Hvor tidlig bør kontorflyttingen planlegges?
Så snart nye lokaler og flyttedato er avklart. Større kontorer med mye inventar, arkiv, teknisk utstyr eller flere etasjer trenger lengre planleggingstid enn et lite kontor med få arbeidsplasser.
Hva påvirker prisen på kontorflytting?
Blant annet kontorets størrelse, mengden inventar, antall arbeidsplasser, avstand mellom adressene, etasjer, heis, bærelengde og adkomst, samt om pakking, demontering, montering, håndtering av teknisk utstyr eller lagring inngår.
Hvordan bør IT-utstyr håndteres ved flytting?
IT bør planlegges som en egen del av prosjektet, med en avklart plan for frakobling, merking, transport, plassering, tilkobling og testing. Kritisk utstyr som servere og nettverksutstyr bør håndteres separat fra vanlige arbeidsplasser.
Kan kontoret flyttes utenfor arbeidstid?
Flytting på kveldstid eller i helg brukes ofte for å redusere avbrudd i driften. Det forutsetter at adkomst, adgang og bemanning i begge bygg er avklart på forhånd.
Hva gjør man med gamle kontormøbler?
Møbler kan flyttes med, mellomlagres, selges, gjenbrukes på annen måte eller avhendes. Det avhenger av tilstanden og av hva som faktisk skal brukes i de nye lokalene.
Hva skjer med de gamle lokalene?
Lokalene skal normalt tømmes, ryddes og gjøres i stand før tilbakelevering. Hva som konkret kreves, avhenger blant annet av leieforholdet og hva som er avtalt for lokalene.

Skal bedriften flytte kontor?

Beskriv flyttebehovet én gang, og sammenlign tilbud fra flyttefirmaer som jobber med kontor og næring.