Kontorflytting Oslo – planlegg flyttingen fra gammel til ny adresse

Skal bedriften flytte kontor i Oslo?

En kontorflytting i Oslo kan se svært forskjellig ut. Den kan gå fra ett bygg til et annet i sentrum, fra sentrum til Skøyen, mellom Nydalen og et annet kontorområde, mellom Helsfyr eller Bryn og sentrum, ut av Bjørvika til en annen del av byen – eller over kommunegrensen mot Lysaker, Fornebu og Bærum. Mange virksomheter flytter også den andre veien, fra et område utenfor byen og inn til en ny Oslo-adresse.

Det som overrasker flest, er at kjørestrekningen sjelden er det som avgjør hvor krevende flyttingen blir. To adresser noen få kvartaler fra hverandre kan gi et mer komplisert flytteprosjekt enn to bygg i hver sin ende av byen. Det handler om hva som skjer i de to endene av transporten, ikke om kilometrene mellom dem.

En kort flytting mellom to sentrale adresser kan bli tidkrevende dersom kjøretøyet ikke kan stå nær inngangen, dersom lastingen må skje fra gate med begrenset stoppmulighet, dersom vareheisen må deles med andre leietakere, eller dersom bygget bare tillater leveranser i bestemte tidsrom. Motsatt kan en lengre kjøretur mellom to bygg med egen vareinngang, god vareheis og kort bærelengde være enklere å organisere – selv om selve transporten tar lengre tid.

Derfor bør planleggingen begynne med å kartlegge begge adressene hver for seg, og deretter se på hva som skal flyttes. Trenger du grunnlaget for hvordan et flytteprosjekt settes opp, kan du lese mer om kontorflytting før du går videre i de lokale forholdene under.

Kontorflytting i Oslo varierer mye fra område til område

Oslo er ikke ett samlet kontormarked, og det merkes tydelig i flyttelogistikken. Byen har flere etablerte kontor- og næringsområder med ulik bebyggelse: eldre bygårder og nyere kontorbygg side om side i sentrum, store samlede bygningsmasser i enkelte områder, og næringsområder som er utviklet eller bygget om i nyere tid.

For flytteprosjektet er det ikke områdets omdømme eller leiepris som betyr noe, men praktiske forhold: hvor kjøretøyet kan stå, hvilken inngang som brukes til varelevering, hvordan heisene fungerer, hvor langt det er internt i bygget og hvem som må kontaktes for å få tilgang.

• Sentrum og KvadraturenTett bystruktur, inngang fra gate, varierte byggtyper
• Vika og Aker BryggeStore bygg, parkeringsanlegg, adgangssystemer
• Bjørvika og BarcodeModerne næringsbygg tett på Oslo S
• SkøyenBlandet næringsbebyggelse vest i byen
• NydalenTidligere industriområde, i dag kontor og næring
• Helsfyr og BrynØstlige næringsområder nær hovedveinettet
• Økern og HovinbyenUtviklingsområde der adkomst kan endres

Oversikten viser hvilke deler av byen kontorflyttinger ofte går mellom. Den er ikke et kart, og forholdene i det enkelte bygget må uansett kontrolleres.

Kontorflytting i Oslo sentrum og Kvadraturen

Kontorer i sentrum og Kvadraturen ligger i en tett bystruktur. Det gir ofte mer bymessige logistikkforhold enn kontorbygg med egne utearealer: inngang direkte fra gate, begrenset plass til å stå med kjøretøy, gateparkering som er regulert, og enkelte gater med gågate- eller tidsbegrensninger. Bygningsmassen er blandet – eldre eiendommer med mindre heiser står side om side med nyere kontorbygg.

Typiske forhold som bør avklares i denne delen av byen:

• hvor kjøretøyet faktisk kan stå under lasting eller lossing
• om det finnes en egen bakgård, vareinngang eller lastesone
• avstanden fra der bilen står til inngangen
• heisens størrelse, og om det finnes vareheis i det hele tatt
• om trapperom er eneste alternativ for større møbler
• om gaten har tidsbegrensninger for stopp og lossing

Skilting og gjeldende regler på den aktuelle adressen må kontrolleres før flyttedagen. Reguleringen i sentrumsgater endres over tid, og en løsning som fungerte ved forrige flytting er ikke nødvendigvis gyldig i dag.

Vika og Aker Brygge

Ved flytting til eller fra denne delen av byen bør bedriften kartlegge det konkrete bygget framfor å anta at hele området fungerer likt. Flere av byggene er store, med interne avstander som i seg selv påvirker tidsbruken, og med adgangssystemer som må være avklart før flyttepersonell slipper inn.

• hvilken leverings- eller parkeringsmulighet bygget faktisk har
• om det finnes parkeringsanlegg, og hvilken høyde og adkomst det har
• hvor vareinngangen ligger i forhold til kontoret
• hvilke heiser som kan brukes til flytting
• adgangskort, resepsjon og eventuelt vakthold
• om bygget har faste tidsrom for leveranser

Bjørvika og Barcode-området

Bjørvika består blant annet av moderne nærings- og kontorbygg, og ligger tett på Oslo S i et svært bymessig trafikkområde. Det betyr at flytteprosjektet må forholde seg til bygg som er bygget for mange brukere, samtidig som arealene rundt er tett trafikkert.

Før flyttedagen bør bedriften avklare:

• hvilken inngang som faktisk skal brukes til flytting
• hvordan varelevering håndteres i bygget
• om det finnes vareheis, og hvordan den reserveres
• hvordan adgang gis til flyttepersonell
• hvor kjøretøyet kan stå under lasting og lossing
• hvilke tidspunkt bygget tillater
• intern transportvei fra lastepunkt til kontorarealet

Hovedinngangen er sjelden riktig leveringspunkt i denne typen bygg. Å anta noe annet kan koste betydelig tid på flyttedagen.

Kontorflytting på Skøyen

Skøyen er et av byens større områder for kontor- og næringsvirksomhet, og bebyggelsen er blandet. For flytteprosjektet er det derfor lite å hente på generelle antakelser om området – kartleggingen må gjøres på bygget.

• hvor vareinngangen ligger
• parkerings- og lasteforhold ved adressen
• intern adkomst fra lastepunkt til kontoret
• heiskapasitet og eventuell vareheis
• om flyttingen berører fellesarealer som må beskyttes
• hvem i byggadministrasjonen som må varsles

Flytter virksomheten mellom Skøyen og sentrum, er selve kjørestrekningen relativt begrenset. Det betyr likevel ikke at flyttingen går raskt: tidsbruken styres i hovedsak av lasting, lossing og intern transport i de to byggene.

Kontorflytting i Nydalen

Nydalen har utviklet seg fra industriområde til et moderne byområde med blant annet næring, kontorer og utdanning. Bygningsmassen består delvis av større bygg med flere virksomheter i samme eiendom, noe som gjør koordinering med byggdrift viktig.

• hvordan varelevering er organisert i det enkelte bygget
• parkerings- og leveringsmuligheter ved inngangen
• vareheis, kapasitet og eventuell reservasjon
• intern logistikk i bygg med flere plan og innganger
• om andre leietakere bruker samme heis og inngang
• hvilke tidsrom byggdrift kan tilby

Alle bygg i området har ikke samme løsning, og informasjonen bør hentes fra byggets egen administrasjon.

Helsfyr og Bryn

Helsfyr og Bryn ligger i den østlige delen av Oslo, med mye næringsaktivitet og forbindelser mot hovedveinettet. Enkelte større næringsbygg her har romsligere adkomst enn typiske sentrumsbygg, men dette varierer og må kontrolleres på den konkrete adressen – det er ingen regel om at flyttingen automatisk blir enklere fordi den skjer utenfor sentrum.

• lasteforhold og plass til kjøretøy ved bygget
• byggtype og hvor mange virksomheter som deler adkomst
• parkeringsmuligheter for flere biler dersom det er behov
• vareinngang og heis
• intern bærelengde fra lastepunkt til kontoret
• tidspunkt for gjennomføring

Økern og Hovinbyen

Økern inngår i et område der næring og byutvikling spiller en stor rolle. I områder under utvikling er det særlig viktig å kontrollere gjeldende adkomst. Gateløp, innkjøringer og lastepunkter kan være endret siden sist virksomheten fikk en leveranse, og gamle kart eller tidligere rutiner er ikke et godt planleggingsgrunnlag.

• kontroller adkomsten kort tid før flyttedagen
• avklar inngang og lastepunkt direkte med bygget
• sjekk om anleggsarbeid påvirker adkomsten
• ha en alternativ løsning dersom lastepunktet er utilgjengelig

Flytte mellom forskjellige deler av Oslo

Når flyttingen går mellom to ulike deler av byen, møter prosjektet ofte to helt forskjellige bygningstyper. Det er nettopp derfor adressene bør kartlegges hver for seg.

Eksempel 1 – Skøyen til Bjørvika

Her kan bedriften flytte fra ett bygg med én type vareinngang til et bygg med en helt annen adkomstsituasjon, andre adgangsrutiner og andre tidsvinduer for levering. Flytteplanen bør derfor behandle utflytting og innflytting som to separate logistikkoppgaver som møtes i transporten.

Eksempel 2 – Nydalen til Helsfyr

Kjørestrekningen utgjør her en større del av transporten enn ved en flytting innen sentrum. Likevel er det som regel adkomsten i hver ende som avgjør tidsbruken mest – antall kilometer er sjelden den viktigste faktoren.

Eksempel 3 – Sentrum til Økern

Et nyere bygg kan ha andre leverings- og heisløsninger enn det gamle sentrumsbygget. Det som fungerte ved lasting i sentrum, kan kreve en annen fremgangsmåte ved lossing – for eksempel fordi lastepunktet ligger et annet sted i forhold til kontoret.

Eksaktere anslag på kjøretid bør ikke legges inn i planen. Trafikkbildet varierer, og en plan som hviler på en fast kjøretid er sårbar.

Når på dagen bør kontorflyttingen gjennomføres?

Det finnes ingen fasit. Trafikken i Oslo varierer med tidspunkt, ukedag, område, veiarbeid, hendelser og sesong, og flytteplanen bør derfor ikke bygge på én fast antakelse om hvor lang tid kjøringen tar. Det er tryggere å planlegge med margin og med en rekkefølge som tåler forsinkelser.

Virksomheten kan vurdere tre hovedalternativer:

• flytting i normal arbeidstid, som ofte er enklest å bemanne
• flytting på kveldstid, som kan redusere forstyrrelsen av driften
• flytting i helg, som gir sammenhengende tid til montering og IT

Valget må ses opp mot byggets åpnings- og adgangstider, hva leverandørene kan levere, kostnaden, belastningen på egne ansatte, tilgang til heis og eventuelt vakthold. Hvordan tidspunkt henger sammen med driften, er beskrevet nærmere i guiden flytte kontor uten unødvendig driftsstans.

Hvor skal flyttebilen faktisk stå?

Dette er ett av de mest undervurderte spørsmålene i en Oslo-flytting, og det må besvares for begge adressene. «Det finnes parkering i området» er ikke et svar som kan brukes i en flytteplan.

Still heller disse spørsmålene, én gang per adresse:

• Hvor kan kjøretøyet stå under lasting?
• Hvor kan det stå under lossing?
• Hvor langt er det derfra til inngangen?
• Finnes det tidsbegrensning på stoppet?
• Hvordan er gaten skiltregulert?
• Har bygget et eget lasteområde?
• Finnes det vareinngang, og er den tilgjengelig den aktuelle dagen?
• Krever bygget en egen avtale eller reservasjon?

Kommunale parkeringskart og informasjon fra Oslo kommune om gate, transport og parkering er veiledende. Gjeldende skilting på stedet må alltid kontrolleres, og den går foran et kart. Å planlegge for å «bare stå med nødblink» er ikke en løsning – det gir uforutsigbarhet på en dag der fremdriften allerede er stram.

20 meter og 100 meter fra bilen er to forskjellige flytteprosjekter

Bærelengden er avstanden gods faktisk må flyttes: fra kjøretøy til inngang, videre til heis og derfra inn i kontoret. Hver ekstra meter multipliseres med antall bæreturer, og i et kontor med flere titalls arbeidsplasser blir forskjellen mellom 20 og 100 meter betydelig.

Etasjen alene sier lite om vanskelighetsgraden. Et kontor i første etasje kan ha lang intern transportvei gjennom korridorer, dører og fellesarealer, mens et kontor høyt oppe i et bygg med god vareheis kan ha svært effektiv intern logistikk. Det er den samlede veien fra bil til arbeidsplass som bør måles opp – gjerne fysisk, på begge adresser.

Vareheisen kan bli flyttingens flaskehals

I bygg med flere etasjer er heisen ofte det punktet som setter takten for hele flyttedagen. Selv med god bemanning kan arbeidet bare gå så fort som heisen tillater.

• heisens innvendige mål, som avgjør hva som kan fraktes helt
• kapasitet og hvor mye som kan tas per tur
• hvordan tilgang gis, og om nøkkel eller kort må hentes
• om heisen kan reserveres for flyttingen
• om den deles med andre leietakere eller andre leveranser
• hvilke tidsrom heisen kan brukes til flytting

Tekniske løftekapasiteter bør ikke antas – de bekreftes av byggadministrasjonen for det konkrete bygget. Målene på heisen bør dessuten kontrolleres mot de største møblene, ikke bare mot esker.

Kontorflytting i et flerbrukerbygg krever koordinering

Mange kontorbygg i Oslo har flere leietakere i samme eiendom. Da er flyttingen ikke bare bedriftens eget prosjekt: den påvirker heiser, fellesarealer, vareinngang, resepsjon, adgangskontroll og andre leveranser samme dag.

Flytteplanen bør derfor avklares med relevant byggkontakt i god tid, både på gammel og ny adresse. Kravene varierer fra bygg til bygg – noen ber om varsling og tidspunkt, andre stiller krav til gulvbeskyttelse, vakthold eller bruk av bestemte innganger. Det som gjelder, er det bygget selv oppgir.

Derfor er befaring spesielt nyttig ved kontorflytting i Oslo

Befaring er ikke obligatorisk ved enhver kontorflytting. Men i en by med tett bebyggelse og stor variasjon i bygningsmassen gir befaring et vesentlig bedre grunnlag for både tidsbruk og bemanning.

Befaring er særlig nyttig når:

• gateadkomsten er trang eller regulert
• de interne avstandene er lange
• kontoret ligger over flere etasjer
• vareheisens kapasitet er avgjørende
• det finnes store eller tunge møbler
• IT-mengden er stor
• bygget har flere innganger og lastepunktet er uklart

Der det er relevant, bør befaringen omfatte både gammel og ny adresse. Det er ofte i overgangen mellom to ulike bygg de praktiske overraskelsene oppstår.

Ikke flytt møbler gjennom Oslo som ikke skal brukes videre

Alt inventar som transporteres, må først demonteres, bæres ut, lastes, kjøres, losses, bæres inn og monteres. Skal deler av møblene likevel selges, gjenbrukes, lagres eller avhendes, bør beslutningen tas før hovedflyttingen – ikke etter.

Effekten er direkte: færre kolli gir kortere lastetid, færre bæreturer i den mest krevende delen av prosjektet og mindre press på heisen. I bygg med begrenset lasteforhold kan dette være det enkleste tiltaket som faktisk korter ned flyttedagen. Alternativene for møbler som ikke skal videre, er beskrevet under gjenbruk av kontormøbler.

Store kontormøbler må vurderes mot begge byggene

Hev-senk-pulter, møtebord, høye skap, reoler og modulmøbler er de gjenstandene som oftest skaper problemer sent i prosessen. Et møtebord som kommer ut av det gamle kontoret, må også komme inn gjennom ny inngang, inn i den aktuelle heisen, gjennom korridorene og inn i det nye møterommet.

Målene bør derfor kontrolleres mot begge adressene før flyttedagen, og eventuell demontering planlegges deretter. Hvordan demontering og montering kan legges opp, er beskrevet i guiden montering av kontormøbler.

IT-flyttingen bør planlegges separat

Geografien i Oslo endrer ikke de tekniske prinsippene for IT-flytting, men den påvirker rekkefølgen. Fysisk flytting, IT-leverandør, tilgang til de nye lokalene, nettverk og internett, klargjøring av arbeidsplasser og testing må koordineres slik at utstyret ikke står ferdig plassert i lokaler der grunnlaget ikke er klart. Detaljene er dekket i guiden flytting av IT-utstyr.

Ny adresse påvirker også de ansatte

En flytting mellom ulike deler av Oslo endrer arbeidsreisen for mange. Kollektivruten kan bli en annen, antall bytter kan endre seg, sykkelveien blir en annen, og parkeringsmulighetene ved den nye adressen kan være helt forskjellige fra dagens.

Praktisk informasjon bør derfor sendes ut før flyttingen: ny adresse, hvilket kollektivtilbud som finnes i området, hvilken inngang de ansatte skal bruke, hvordan adgang fungerer, og hva som gjelder den første arbeidsdagen. Konkrete reisetider bør ikke oppgis som fasit – de varierer og endres.

Når kontoret flytter ut av Oslo

Mange kontorflyttinger fra Oslo går mot Lysaker, Fornebu, Bærum, Sandvika eller Asker. Når flyttingen krysser kommunegrensen, gjelder det samme prinsippet som ellers: begge adressene må kartlegges individuelt.

Det er ikke gitt at den nye adressen utenfor Oslo har enklere logistikk. Bygget kan ha egne leveringsrutiner, begrenset heiskapasitet eller lang intern transportvei, selv om det ligger i et område med bedre plass rundt bygningen.

Når bedriften flytter inn til Oslo

Flytter virksomheten inn til en ny Oslo-adresse, bør den nye adressen undersøkes med samme detaljnivå som den gamle: hvilken inngang som skal brukes, hvor kjøretøyet kan stå, hvilket lastepunkt som gjelder, heisforhold, hvordan adgang gis, romplan for hvor inventaret skal plasseres, og hvilke tidspunkt bygget tillater.

Kommer virksomheten fra lokaler med egen lasterampe og romslig parkering, er dette forskjellen som oftest undervurderes.

Eksempel: Flytting fra et eldre kontor i sentrum til et moderne kontorbygg

Et tenkt, men realistisk scenario: virksomheten sitter i dag i et eldre sentrumsbygg med inngang fra gate, begrenset lasteområde og en mindre heis. Ny adresse er et moderne næringsbygg med egen vareinngang, vareheis og en tydelig romplan for de nye arbeidsplassene.

Prosjektplanen bør behandle de to adressene ulikt:

• På gammel adresse styres tempoet av gateadkomst og heiskapasitet. Utlasting bør planlegges i puljer, med mer demontering enn strengt nødvendig for at møblene skal passe i heisen.
• På ny adresse styres tempoet av vareheis og plassering. Her kan flere kolli tas per tur, og innflyttingen kan gå raskere dersom merkingen samsvarer med romplanen.
• Bemanningen bør derfor ikke være lik i begge ender av dagen – flaskehalsen ligger på den gamle adressen.

Poenget med eksempelet er at et flytteprosjekt sjelden har én vanskelighetsgrad. Det har to, en for hver adresse.

Eksempel: Kontorflytting fra Skøyen til Helsfyr

Et pedagogisk scenario: en virksomhet med 45 arbeidsplasser, 90 skjermer, 45 hev-senk-pulter, fire møterom og flere arkivskap skal flytte fra Skøyen til Helsfyr.

• På Skøyen: kartlegg lastepunkt, intern adkomst fra kontoret til lastepunktet og heisens kapasitet. Antall bæreturer for 45 pulter og 90 skjermer avgjør hvor lenge utlastingen tar.
• Transporten: planlegg kjøringen etter det tidspunktet flyttingen faktisk gjennomføres, og uten en fast antakelse om kjøretid.
• På Helsfyr: kontroller vareinngang, heis og hvor inventaret skal plasseres. Arkivskap og møtebord bør ha avklart plass før de kommer inn i bygget.
• IT: koordiner oppkoblingen med innflyttingen, slik at arbeidsplassene monteres i en rekkefølge som lar IT gjøre sin del.
• Gamle lokaler: planlegg restinventar og tilbakelevering som en egen oppgave etter hovedflyttingen.

Hvor lang tid tar en kontorflytting i Oslo?

Det finnes ikke et standardantall timer, og et anslag uten kjennskap til de to adressene er lite verdt. Tidsbruken påvirkes blant annet av antall arbeidsplasser, mengden inventar, hvor mye som må demonteres, pakkeomfang, antall etasjer, heisforhold, bærelengde, parkerings- og lasteforhold, avstand, trafikk, IT-omfang, montering på ny adresse og hvor mange turer transporten krever.

To Oslo-flyttinger med samme antall arbeidsplasser kan derfor ta svært forskjellig tid. Det er adkomsten og logistikken i de to byggene som skiller dem, ikke antall ansatte.

Hva koster kontorflytting i Oslo?

De samme hovedfaktorene gjelder som ved kontorflytting ellers: omfang, bemanning, tidsbruk, demontering, montering og eventuelle tilleggstjenester. Det som kan slå ut lokalt, er at logistikkforholdene påvirker hvor lang tid arbeidet tar – og tid er en av de viktigste kostnadsdriverne.

• vanskelig eller regulert lasteplass
• lang bærelengde mellom kjøretøy og kontor
• heisbegrensninger som setter takten
• parkeringsforhold som krever ekstra håndtering
• kontorer fordelt over flere etasjer

Selve prisstrukturen er gjennomgått i hva koster kontorflytting?

Fastpris eller timepris?

Valget bør vurderes ut fra omfanget, behovet for forutsigbarhet, om det er gjennomført befaring, hvor godt logistikken er kartlagt og hvilke tjenester som inngår. Det finnes ingen regel om at en Oslo-flytting bør prises på én bestemt måte – jo bedre grunnlaget er kartlagt, desto mer meningsfull blir en fastpris.

På selve flyttedagen i Oslo

Den fullstendige gjennomgangen av hele flytteprosjektet – før, under og etter – ligger i huskeliste for kontorflytting. Det som er spesielt for en Oslo-adresse, er i praksis dette:

• ☐Skilting og gjeldende regulering ved begge adresser er kontrollert samme uke
• ☐Avtalt laste- og lossepunkt er faktisk tilgjengelig, også ved anleggsarbeid i gaten
• ☐Heis eller vareheis er avklart med byggets driftsansvarlige, ikke bare med utleier
• ☐Adgang og kontaktperson er på plass i begge bygg innenfor det avtalte tidsvinduet

Husk lokalene bedriften flytter fra

Når inventaret er ute, gjenstår ofte en egen oppgave: restinventar som ikke skal med, tømming av lokalene, gjenbruk eller salg av møbler, håndtering av avfall, rengjøring, eventuell tilbakestilling av endringer som er gjort i leieperioden, og selve tilbakeleveringen til utleier.

Dette bør planlegges som en separat fase med egen tidsplan, ikke som en rest av flyttedagen. Se kontoravvikling for hva som normalt inngår.

Kontorflytting i Oslo og nærliggende områder

Mange flytteprosjekter i Oslo-området krysser kommunegrensen mot vest og sør. Egne sider for områdene rundt byen er under arbeid, og lenkes opp her etter hvert som de publiseres. Frem til det gjelder det generelle grunnlaget under bedriftsflytting.

Vanlige spørsmål om kontorflytting i Oslo

Hva bør bedriften avklare før kontorflytting i Oslo?

Adkomst og lastepunkt på begge adresser, heis og eventuell vareheis, hvor mye inventar som faktisk skal flyttes, hvem som håndterer IT-utstyret, og hvilket tidspunkt flyttingen skal gjennomføres på. Disse forholdene styrer både bemanning og tidsbruk.

Hvor kan flyttebilen stå ved kontorflytting i Oslo?

Det må undersøkes på den konkrete adressen. Noen bygg har egen vareinngang eller eget lasteområde, andre er avhengige av gateplass. Kommunale parkeringskart er veiledende, mens skiltingen på stedet er det som gjelder på flyttedagen.

Bør man gjennomføre befaring før kontorflytting i Oslo?

Ikke alltid, men befaring er ofte nyttig når adkomsten er komplisert, når det er lange interne avstander, flere etasjer, store møbler eller uklare lasteforhold. Ved enkle flyttinger med god vareinngang kan en grundig kartlegging på annen måte være tilstrekkelig.

Kan et kontor i Oslo flyttes på kveld eller i helgen?

I mange tilfeller ja, men det forutsetter at bygget gir tilgang utenfor ordinær arbeidstid, at leverandørene kan levere på det tidspunktet, og at kostnaden og belastningen på egne ansatte er vurdert.

Hva påvirker prisen på kontorflytting i Oslo?

Adkomst, bærelengde, heisforhold, mengde inventar, avstand, bemanning, demontering og montering samt eventuelle tilleggstjenester som pakking, lagring eller tømming av gamle lokaler.

Hvor lang tid tar kontorflytting i Oslo?

Det finnes ingen standardtid. To flyttinger med samme antall arbeidsplasser kan ta svært forskjellig tid fordi lasteforhold, heiskapasitet, bærelengde, demonteringsbehov og antall turer varierer mellom bygg.