Flyttekontor.no

Gjenbruk av kontormøbler

Brukte kontormøbler – kjøp, salg og gjenbruk

Når en bedrift flytter kontor, er det sjelden nødvendig å kjøpe alt nytt eller kassere møbler som fortsatt kan brukes. Skrivebord, kontorstoler, skap, møtebord og andre møbler kan ofte flyttes videre, selges, kjøpes brukt eller gjenbrukes på en annen måte. Det viktigste er å kartlegge behovet før selve flyttingen starter.

Moderne kontorlokale møblert med pent gjenbrukte skrivebord, kontorstoler og møtesone

Hva kan bedriften gjøre med brukte kontormøbler?

For hvert møbel finnes det i praksis fem hovedvalg. De fleste virksomheter ender opp med å bruke flere av dem samtidig, fordi inventaret sjelden er ensartet:

  1. flytte møbelet til nytt kontor
  2. gjenbruke det på en annen lokasjon eller i en annen avdeling
  3. selge det
  4. lagre det til senere bruk
  5. avhende det dersom videre bruk ikke er hensiktsmessig

Det viktigste er å ta beslutningen før møblene demonteres og lastes. Et møbel som først kjøres til nye lokaler og deretter må håndteres på nytt, har vært gjennom transport, bæring og montering uten at det ga noen verdi. Rekkefølgen – beslutning først, håndtering etterpå – er selve poenget med å jobbe strukturert med brukt inventar.

Ikke flytt kontormøbler bare fordi de står i det gamle lokalet

Den vanligste kilden til unødvendig arbeid ved en kontorflytting er at inventaret følger med av gammel vane. Alt som står i lokalene pakkes, lastes og settes opp igjen, og først i de nye lokalene oppdager virksomheten at en del av møblene ikke passer, ikke trengs eller ikke lenger fungerer som forutsatt.

Ved å avgjøre på forhånd hvilke møbler som faktisk skal brukes videre, kan bedriften unngå å bruke ressurser på:

  • transport av møbler som uansett ikke skal brukes
  • demontering og montering av inventar som senere byttes ut
  • lagerplass til møbler uten planlagt fremtidig bruk
  • tid i planlegging og på selve flyttedagen
  • intern håndtering og omrokkering etter innflytting

Hvor stor forskjellen blir, avhenger av virksomheten, mengden inventar og hvor mye som faktisk skal skiftes ut. Poenget er ikke at det garantert blir billigere, men at valget tas bevisst i stedet for å bli avgjort av at møbelet tilfeldigvis sto i det gamle lokalet.

Start med en oversikt over møblene

En inventarliste trenger ikke være avansert. Et enkelt regneark med én linje per møbelgruppe gir som regel nok grunnlag til å ta beslutninger. Typiske kategorier er:

  • skrivebord
  • hev-senk-pulter
  • kontorstoler
  • møtebord
  • skap
  • reoler
  • sofaer og myke møbler
  • resepsjonsmøbler
  • småbord
  • annet løst inventar

For hvert møbel eller hver møbelgruppe kan virksomheten registrere:

  • antall
  • tilstand
  • størrelse (mål på bordplate, høyde, bredde og dybde)
  • alder dersom den er kjent
  • hvor møbelet står i dag
  • om det skal brukes videre
  • eventuell ny plassering

Listen har to funksjoner. Den gir grunnlag for beslutningene, og den blir senere grunnlaget for merkingen, flytteplanen og eventuelt for salg av overskuddsmøbler.

Del møblene inn i tydelige kategorier

Når oversikten finnes, blir neste steg å plassere hvert møbel i en kategori. Fire kategorier er som regel tilstrekkelig:

A – Beholdes og flyttes

Møbler som passer i nye lokaler og som skal brukes videre der.

B – Beholdes, men lagres

Møbler som skal brukes senere, i en senere fase eller på en annen adresse.

C – Selges eller gis videre

Møbler som har verdi, men som ikke passer inn i de nye lokalene.

D – Avhendes

Møbler uten videre praktisk bruksverdi.

Inndelingen er langt enklere å gjøre i ro noen uker før flyttingen enn på flyttedagen, når tiden er knapp og beslutningene tas mens møblene allerede står på gulvet.

Hva bør vurderes før et brukt kontormøbel brukes videre?

Vurderingen handler både om møbelets stand og om hvordan det passer inn i den nye løsningen. Punkter som normalt er relevante:

  • generell tilstand og synlig slitasje
  • stabilitet og om konstruksjonen er hel
  • at funksjonene virker som de skal
  • størrelse i forhold til nytt areal
  • ergonomisk egnethet for den som skal bruke møbelet
  • om reservedeler finnes dersom noe mangler
  • om møbelet passer ny planløsning og nye arbeidsplasstørrelser

Et møbel kan altså strykes på to måter: enten fordi tilstanden ikke holder, eller fordi det ikke hører hjemme i den nye planløsningen. Begge deler er gyldige grunner, og de bør vurderes hver for seg.

Brukte hev-senk-pulter

Hev-senk-pulter er blant de møblene som oftest gjenbrukes, både internt og gjennom kjøp av brukt inventar. Samtidig har de flere komponenter enn et vanlig skrivebord, og det gjør vurderingen mer konkret:

  • fungerer høydejusteringen i hele bevegelsen, i begge retninger?
  • er bordplaten hel, uten skader i kant eller overflate?
  • følger ledninger og betjeningspanel med bordet?
  • passer bordplatens mål inn i arbeidsplassbredden i det nye kontoret?
  • er demontering nødvendig for å få bordet ut og inn?

Er noe uklart, bør det avklares før bordet regnes med i den nye møbleringsplanen. Elektriske komponenter bør håndteres av noen med kompetanse på det aktuelle utstyret.

Brukte kontorstoler

Kontorstoler brukes mange timer daglig, og de er også den møbeltypen der individuelle behov betyr mest. Ved vurdering av brukte stoler er det relevant å se på:

  • justeringsmuligheter for høyde, rygg, sete og eventuell vipp
  • hjul og at stolen ruller jevnt på det aktuelle gulvet
  • armlener, om de sitter fast og er hele
  • sete og rygg, både polstring og trekk
  • generell slitasje i forhold til forventet gjenværende levetid
  • behov for rengjøring før stolen tas i bruk igjen
  • hvordan stolen kan tilpasses den enkelte brukeren

Én stoltype passer ikke alle ansatte. Selv om et parti brukte stoler er i god stand, bør det være rom for at enkelte arbeidsplasser trenger en annen løsning.

Brukte møtebord kan være gode kandidater for gjenbruk

Møtebord brukes mindre intensivt enn arbeidsplassmøbler og er derfor ofte i god stand selv etter mange år. Vurderingen handler først og fremst om de nye lokalene:

  • bordets størrelse
  • størrelsen på det nye møterommet
  • antall plasser rommet skal ha
  • transportvei ut av dagens lokale og inn i det nye
  • om bordet må demonteres
  • understellets tilstand og oppbygning
  • kabelløsninger der møterommet har fast utstyr

Skap og reoler må passe både fysisk og praktisk

Skap og reoler er ofte det inventaret som skaper flest overraskelser ved innflytting, fordi målene ikke er kontrollert på forhånd. Aktuelle punkter:

  • mål på bredde, høyde og dybde
  • takhøyde og eventuelle hindringer på ny plassering
  • hvor møbelet faktisk skal stå
  • hvilken type oppbevaring virksomheten trenger fremover
  • transportvei, dørbredder og heis
  • om møbelet må demonteres eller tømmes før flytting

Tunge og høye møbler bør håndteres med riktig utstyr og av personer som er vant til den typen arbeid.

Resepsjonsmøbler er ofte mer stedstilpasset

Resepsjonsdisker, innebygde løsninger og spesialtilpassede møbler er som regel laget for et bestemt rom. Mål, form, elektriske uttak og tilpasning til vegg eller gulv gjør at de sjelden lar seg overføre direkte til en ny adresse.

Dette bør derfor vurderes tidlig, ikke i sluttfasen. Er det uklart om resepsjonsløsningen kan brukes videre, påvirker det både møbleringsplanen for det nye lokalet og hva som må håndteres i de gamle lokalene. Ikke anta at alt kan flyttes.

Større parti med brukte hev-senk-pulter, bordplater og kontorstoler systematisk organisert for gjenbruk

Mål før dere bestemmer hva som skal flyttes

Et møbel kan være i god stand og likevel ikke passe i det nye kontoret. Derfor bør målene i de nye lokalene kontrolleres før beslutningene låses:

  • romstørrelser
  • korridorbredder
  • dører og døråpninger
  • heis, både mål og kapasitet
  • arbeidsplassbredde per ansatt
  • møtearealer og antall plasser
  • oppbevaringsbehov i nye lokaler

Kontrollen gjelder to ting samtidig: om møbelet får plass der det skal stå, og om det i det hele tatt kan fraktes dit. Store møtebord og høye reoler stopper oftere i transportveien enn i selve rommet.

Lag ny møbleringsplan før møblene lastes

Hvert møbel som skal flyttes bør ha en planlagt destinasjon i de nye lokalene. Planen kan være enkel, så lenge koblingen mellom møbel, rom og arbeidsplass er entydig:

BORD A14
→ MARKEDSAVDELING
→ ARBEIDSPLASS 14

Dette reduserer tilfeldig plassering etter innflytting, og det gjør at de som utfører selve flyttingen kan sette møblene rett på plass i stedet for å samle dem i et fellesareal for senere fordeling.

Skal møbler tas fra hverandre og settes opp igjen, henger møbleringsplanen tett sammen med montering av kontormøbler.

Når kan det være aktuelt å kjøpe brukte kontormøbler?

Kjøp av brukt inventar er særlig aktuelt i noen typiske situasjoner:

  • virksomheten skal utvide antall arbeidsplasser
  • enkelte møbler skal erstattes, ikke hele inventaret
  • nye lokaler skal møbleres og behovet er kjent
  • behovet for nytt inventar skal reduseres
  • eksisterende og brukt inventar skal kombineres i samme løsning

Det som skiller et vellykket bruktkjøp fra et mislykket, er sjelden prisen alene. Det er som regel hvorvidt målene, funksjonen og antallet stemmer med det virksomheten faktisk trenger. Derfor bør inventarlisten og møbleringsplanen være på plass før innkjøpet vurderes.

Når kan det være bedre å selge enn å flytte?

Salg av eksisterende møbler kan være det mest praktiske alternativet når:

  • møblene ikke passer i de nye lokalene
  • virksomheten reduserer arealet
  • standarden eller møbelkonseptet endres
  • bedriften har flere arbeidsplasser enn den trenger fremover
  • lagring ikke gir mening fordi møblene ikke skal brukes igjen

Salg forutsetter litt tid. Skal noe selges, bør det være avklart før flyttingen planlegges i detalj, slik at møblene kan hentes fra de gamle lokalene i stedet for å bli med på flyttelasset først.

Hva avgjør om brukte kontormøbler har videresalgsverdi?

Verdien varierer mye, og den lar seg ikke fastsette generelt. Faktorer som normalt spiller inn:

  • tilstand
  • alder
  • merke
  • modell
  • etterspørsel i markedet på det aktuelle tidspunktet
  • antall like møbler
  • design og hvor tidsriktig møbelet oppleves
  • funksjonalitet
  • hvor enkelt møblene kan hentes fra lokalene

Det siste punktet undervurderes ofte. Møbler som står lett tilgjengelig, samlet og klare for henting, er enklere å omsette enn samme møbler spredt over flere etasjer uten avklart hentetidspunkt.

Et helt kontor er noe annet enn ett skrivebord

For en virksomhet handler det sjelden om enkeltmøbler. Det kan være 50 identiske pulter, 50 stoler og 15 skap. Store, ensartede partier er i mange tilfeller enklere å håndtere samlet enn mange ulike enkeltmøbler, både ved intern omfordeling og ved salg.

Samtidig gjør volumet noe med logistikken. Store mengder kan gjøre lagring, transport og salg mer omfattende, kreve mer plass og flere transporter, og gi lengre tidsvinduer for henting. Volum er altså en fordel for omsetteligheten og en utfordring for gjennomføringen på samme tid.

Det kan være enklere å selge før hovedflyttingen

Skal møblene uansett ikke til den nye adressen, kan salg eller annen viderebruk før flyttedagen redusere flyttevolumet, unødvendig transport og behovet for midlertidig lagring. Møblene håndteres da én gang, fra de gamle lokalene og direkte videre.

Forutsetningen er at behovet i de nye lokalene er avklart. Vet ikke virksomheten hva den trenger på ny adresse, bør den ikke selge unna inventar som senere må kjøpes inn på nytt.

Gjenbruk trenger ikke bety salg til noen andre

En stor del av gjenbruket skjer internt. Møbler som ikke passer på hovedkontoret kan ofte brukes:

  • i en annen avdeling
  • på et annet kontor i virksomheten
  • på hjemmekontor dersom bedriften har en slik ordning
  • i møterom
  • i prosjektrom
  • i lager- og støttefunksjoner

Intern omfordeling krever som regel bare at behovet er kjent på tvers av lokasjonene, og at møblene ikke allerede er lastet på bilen når spørsmålet stilles.

Når er mellomlagring fornuftig?

Mellomlagring kan være riktig når:

  • nye lokaler ikke er klare når de gamle må forlates
  • virksomheten er usikker på det endelige behovet
  • møbler skal brukes i en senere fase
  • flyttingen gjennomføres i etapper

Det som ikke fungerer, er å lagre alt «for sikkerhets skyld». Lager fylt med møbler ingen har bestemt seg for, blir sjelden tømt av seg selv.

Praktiske løsninger for perioden mellom utflytting og innflytting er beskrevet under bedriftslager.

Lagring kan koste mer enn møblene er verdt

Før et møbel settes på lager, bør bedriften veie:

  • lagringskostnad over den aktuelle perioden
  • transport til og fra lager
  • sannsynlig fremtidig bruk
  • møbelets verdi og gjenværende levetid
  • hvor lenge det skal lagres

Et møbel som aldri skal brukes igjen, bør ikke nødvendigvis mellomlagres. Da er salg, intern omfordeling eller avhending et mer realistisk alternativ.

Bedrift kartlegger og registrerer kontormøbler før flytting og mellomlagring

Hva hvis møblene ikke kan brukes videre?

Noen møbler har ikke realistisk videre bruk. Typisk fordi de er:

  • ødelagte
  • uten viktige deler
  • svært slitt
  • uten praktisk gjenbruksverdi for andre

Da er avhending nødvendig. Hvordan avfallet håndteres og sorteres i praksis, hører hjemme under avfallshåndtering for bedrifter.

Samtidig bør ikke alt inventar behandles som avfall automatisk. Kontormøbler med videre bruksverdi bør vurderes for intern gjenbruk, salg, donasjon eller annen ombruk før avhending velges. Rekkefølgen er praktisk begrunnet: alternativene krever litt tid, og de faller bort dersom beslutningen tas i siste liten.

Brukte kontormøbler er en viktig del av grønnere kontorflytting

Når eksisterende møbler flyttes videre eller brukes om igjen, reduseres behovet for å kjøpe nytt inventar. Det er den mest konkrete koblingen mellom brukte kontormøbler og en mer miljøbevisst flytteprosess.

Hvor stor effekten er i det enkelte tilfellet, avhenger av mengden inventar, hva som ellers ville blitt kjøpt, og hva som ville skjedd med møblene. Denne siden oppgir derfor ikke tall for klimaeffekt. Vurderingen bør gjøres konkret for virksomhetens eget inventar.

Miljø handler om mer enn bare selve transporten

Oppmerksomheten rundt miljø i en flytteprosess havner ofte på kjøretøyene. I praksis er det andre forhold som gjerne betyr mer:

  • hvor mye inventar som erstattes med nytt
  • hvor mye som gjenbrukes, internt eller eksternt
  • hvor mye som kastes
  • hvor mye som transporteres uten at det skal brukes
  • hvordan avfallet håndteres når det først oppstår

Beslutningene om inventaret tas tidlig i prosessen, og de påvirker alle punktene over. Det er en av grunnene til at kartleggingen bør skje i god tid før flyttedagen.

Bør bedriften flytte eksisterende møbler eller kjøpe nye?

Det finnes ingen universell fasit, men vurderingen kan struktureres.

Behold og flytt dersom møblene fungerer, passer i de nye lokalene, dekker et behov virksomheten fortsatt har, og kostnaden ved demontering, transport og montering står i forhold til møbelets verdi.

Vurder utskifting dersom møblene ikke passer i den nye planløsningen, har feil funksjon for måten virksomheten jobber på, er i dårlig stand, eller dersom bedriften uansett trenger en annen løsning enn den den har i dag.

Alder alene er et svakt kriterium. Et ti år gammelt skrivebord i god stand kan fungere lenge, mens en nyere løsning som ikke passer planløsningen skaper problemer fra første dag.

En enkel beslutningsmodell for hvert møbel

1. Trenger vi møbelet?

Nei → selg, gi videre eller avhend. Ja → gå videre.

2. Passer det i nye lokaler?

Nei → vurder annen intern bruk eller salg. Ja → gå videre.

3. Er tilstanden god nok?

Nei → vurder reparasjon eller utskifting. Ja → flytt eller gjenbruk.

4. Er flytting økonomisk og praktisk fornuftig?

Vurder transport, demontering, montering og eventuell lagring opp mot møbelets verdi og bruksbehovet.

Modellen er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Enkelte møbler faller mellom trinnene, og noen beslutninger må tas ut fra forhold modellen ikke fanger opp.

Kontormøbler merket med fargekoder og klargjort for gjenbruk og flytting

Merk møblene etter hva som skal skje med dem

Når kategoriene er bestemt, bør de være synlige på selve møbelet. Et enkelt fargesystem kan for eksempel se slik ut:

  • Grønn: flyttes til nytt kontor
  • Blå: lagres
  • Gul: selges eller gis videre
  • Rød: avhendes

Fargene er kun et eksempel. Det avgjørende er at systemet er entydig, at det er forklart til alle som skal håndtere møblene, og at det er brukt konsekvent i hele lokalet.

Brukte møbler bør allerede være sortert før flyttedagen

På selve dagen bør det være tydelig:

  • hva som skal lastes
  • hva som skal bli stående
  • hva som hentes av andre
  • hva som skal til lager
  • hva som skal avhendes

Uklarheter på dette punktet er en vanlig kilde til feiltransport – møbler som kjøres til feil adresse og må håndteres på nytt.

Ikke send brukte møbler til nytt kontor uten plassering

Et møbel uten bestemt plass ender som regel et sted det ikke skal være:

  • i en korridor
  • på lageret
  • i et møterom
  • i et hjørne «inntil videre»

Deretter må det flyttes en gang til, gjerne av ansatte i arbeidstiden. Koble derfor hvert møbel til rom, avdeling og arbeidsplass før flyttingen, slik at plasseringen er bestemt før møbelet er i bilen. Hvordan dette henger sammen med resten av prosessen er beskrevet under kontorflytting.

Brukte kontormøbler blir særlig viktig når et kontor avvikles

Ved avvikling frigjøres hele inventaret på kort tid. Store deler av det kan:

  • være i god stand
  • ha videresalgsverdi
  • brukes internt i virksomheten
  • lagres til senere bruk
  • gis videre

Tidspresset er som regel den avgjørende faktoren: jo senere beslutningene tas, desto større andel ender med avhending. Hele prosessen rundt tømming og tilbakelevering er beskrevet under kontoravvikling.

Når virksomheten går fra større til mindre kontor

Nedskalering er den situasjonen som gir mest overskuddsinventar. Går virksomheten fra 100 til 60 arbeidsplasser, står den igjen med rundt 40 overskytende skrivebord, tilsvarende antall stoler, samt skap og annet inventar som ikke lenger har en plass.

Dette bør løses før hovedflyttingen, ikke etterpå. Håndteres overskuddet først etter innflytting, må det enten lagres, stå i veien i de nye lokalene eller transporteres en gang til.

Når bedriften trenger flere arbeidsplasser

Ved vekst er situasjonen motsatt. En virksomhet kan beholde 50 eksisterende arbeidsplasser og trenge 20 nye. Behovet kan da dekkes med nytt inventar, brukt inventar, omfordelte møbler fra andre lokasjoner eller en kombinasjon.

Hvilken løsning som er riktig, avhenger av hva som finnes i egen virksomhet, hva som er tilgjengelig brukt, og hvor viktig det er at de nye arbeidsplassene ser like ut som de eksisterende. Ingen av alternativene bør velges automatisk.

Det trenger ikke se tilfeldig ut selv om møblene er brukte

En vanlig innvending mot brukt inventar er at kontoret blir uensartet. Det er en reell risiko, men den håndteres med planlegging. Bedriften kan tenke i:

  • like arbeidsstasjoner innenfor samme område
  • samme bordstørrelse i åpne landskap
  • samme fargefamilie på bordplater og understell
  • samme stoltype per sone
  • tydelige soner der ulike møbeltyper kan ha ulikt uttrykk

Det holder ofte å være konsekvent innenfor hvert område, i stedet for å kreve at alt inventar i hele lokalet er identisk.

Standardiserte møbler er lettere å gjenbruke

Har virksomheten samme type bord, samme type stol og modulbaserte skap, blir det enklere å:

  • flytte inventaret
  • erstatte enkeltmøbler
  • selge overskudd samlet
  • kjøpe brukt som passer inn
  • omfordele møbler internt mellom avdelinger og lokasjoner

Standardisering er derfor ikke bare et innkjøpsspørsmål. Den påvirker hvor lett inventaret lar seg gjenbruke ved neste flytting eller arealendring.

Eksempel: Fra 80 til 50 arbeidsplasser

En virksomhet har 80 skrivebord, 80 kontorstoler, 12 skap og 4 møtebord. De nye lokalene har plass til 50 arbeidsplasser. Eksempelet er konstruert for å vise fremgangsmåten.

Kartlegging

Inventaret registreres, og de 50 bordene og stolene som er i best stand og passer den nye planløsningen, velges ut. Samtidig avklares hvilke skap og møtebord som får plass.

Overskudd

De resterende 30 arbeidsplassene vurderes for salg, annen intern bruk, lagring eller avhending. Store, like partier vurderes samlet, fordi det som regel er enklere enn å håndtere hvert møbel for seg.

Flytting

Bare det som faktisk skal brukes på ny adresse sendes med hovedflyttingen. Overskuddet håndteres fra de gamle lokalene, med avklarte frister for henting.

Eksempel: 40 eksisterende arbeidsplasser, behov for 15 ekstra

Virksomheten beholder eksisterende møbler og vurderer brukt inventar til 15 skrivebord og 15 stoler. Før kjøpet bør den kontrollere:

  • mål, slik at bordene passer arbeidsplassbredden i lokalet
  • funksjon, særlig dersom det gjelder hev-senk-pulter
  • tilstand på plater, understell, hjul og justeringer
  • kompatibilitet med eksisterende møbler, både i uttrykk og høyde

Blir de nye plassene samlet i én sone, er det enklere å akseptere mindre forskjeller enn om de spres utover et landskap der resten av arbeidsplassene er like.

Eksempel: Kontoravvikling med 60 arbeidsplasser

Virksomheten skal ikke bruke møblene videre. Før flytting og avvikling er en mulig fremgangsmåte:

  • inventer møblene og registrer type og antall
  • ta bilder av de vanligste møbeltypene
  • registrer tilstand, særlig avvik og skader
  • vurder hva som kan selges samlet som ensartede partier
  • avklar frister for henting fra lokalene
  • skill ut møbler som må avhendes uansett

Selve gjennomføringen av salget er et eget tema, og behandles ikke i detalj her.

Moderne kontor der eldre og nyere kontormøbler er kombinert i en helhetlig møbelløsning

Hva koster brukte kontormøbler?

Det finnes ingen universell pris på brukte kontormøbler, og prisbildet varierer for mye til at et anslag ville vært til hjelp. Forhold som påvirker prisen:

  • møbeltype
  • merke
  • alder
  • tilstand
  • volum, altså hvor mange like enheter det gjelder
  • etterspørsel på det aktuelle tidspunktet
  • levering eller henting

Skal virksomheten vurdere brukt mot nytt, bør den innhente konkrete priser for det aktuelle behovet, og regne med transport og eventuell montering i begge alternativene.

Gjenbruk er ikke nødvendigvis gratis

Å bruke møbler videre har også kostnader. De kan komme fra:

  • demontering
  • transport
  • montering i nye lokaler
  • rengjøring
  • reparasjon eller utskifting av deler
  • lagring i en mellomperiode

Det betyr ikke at nytt inventar automatisk er billigere. Nye møbler har også transport, montering og leveringstid. Poenget er at begge alternativene bør regnes på med de samme kostnadselementene, i stedet for å sammenligne innkjøpspris mot en antatt gratis gjenbruk.

Sjekkliste for brukte kontormøbler før kontorflytting

  • Lag inventarliste
  • Registrer tilstand
  • Mål større møbler
  • Lag ny møbleringsplan
  • Bestem hva som skal flyttes
  • Bestem hva som skal lagres
  • Bestem hva som skal selges
  • Bestem hva som kan gjenbrukes annet sted
  • Skill ut møbler som skal avhendes
  • Avklar demontering
  • Merk møblene
  • Avklar eventuelt kjøp av supplerende brukt inventar
  • Sørg for at hvert møbel som skal flyttes har en destinasjon

Listen dekker det som normalt må være avklart før flyttedagen. Den er ikke uttømmende, men den fanger opp de beslutningene som er dyrest å utsette.

Vanlige spørsmål om brukte kontormøbler

Er det lønnsomt å kjøpe brukte kontormøbler?
Det avhenger av pris, tilstand, behov, transport og hvor godt møblene passer virksomheten. Et brukt møbel som må kjøres langt, repareres eller suppleres med deler, kan ende dyrere enn et rimelig nytt møbel. Passer møbelet derimot rett inn i planløsningen og fungerer som det skal, er brukt ofte et fornuftig alternativ.
Kan hev-senk-pulter kjøpes brukt?
Ja, men funksjon og generell tilstand bør vurderes. Kontroller at høydejusteringen fungerer i hele bevegelsen, at bordplaten er hel, og at betjeningspanel, ledninger og understell hører sammen med bordet. Mål også bordplaten mot arbeidsplassbredden i det nye lokalet.
Hva gjør man med kontormøbler som ikke skal være med på flyttingen?
De bør plasseres i en av fire kategorier før flyttedagen: brukes videre et annet sted i virksomheten, selges eller gis videre, mellomlagres for senere bruk, eller avhendes fordi de ikke har realistisk videre bruksverdi. Beslutningen bør tas før møblene demonteres og lastes.
Hvor kan en bedrift selge brukte kontormøbler?
Overordnet finnes flere veier: salg til aktører som håndterer brukt kontorinnredning, salg samlet i forbindelse med avvikling av lokalene, eller videresalg til andre virksomheter. Hva som er mest praktisk avhenger av volum, tilstand og hvor kort tid det er igjen før lokalene skal tømmes.
Bør møbler lagres hvis man er usikker?
Ikke automatisk. Mellomlagring er fornuftig når møblene har en kjent fremtidig bruk, når nye lokaler ikke er klare, eller når flyttingen skjer i etapper. Er det uklart om møbelet noen gang skal brukes igjen, bør lagringskostnad og transport veies mot møbelets verdi.
Kan brukte kontormøbler inngå i et moderne kontor?
Ja. Brukbarhet og planlegging er viktigere enn om møbelet er nytt. Velges like bordstørrelser, samme stoltype og en gjennomtenkt soneinndeling, oppleves løsningen som helhetlig selv om inventaret er satt sammen av eksisterende, brukte og nye møbler.
Når bør møbler avhendes?
Når de ikke har realistisk videre bruk, salg eller gjenbruksverdi – typisk fordi de er ødelagte, mangler viktige deler eller er svært slitt. Avhending bør vurderes til slutt, etter at intern bruk, videresalg og donasjon er avklart.

Flere temaer om ombruk, donasjon og materialgjenvinning er samlet under gjenbruk.

Skal kontormøblene være med i flyttingen?

Når virksomheten har kartlagt hva som skal brukes videre, blir det enklere å beskrive omfanget av selve kontorflyttingen og hvilke møbler som eventuelt må demonteres, transporteres eller mellomlagres.

Få tilbud på kontorflytting