Selge brukte kontormøbler – guide for bedrifter

Hvordan selger en bedrift brukte kontormøbler?

Salg av kontorinventar handler mindre om annonsen og mer om forarbeidet. En prosess som fungerer for de fleste virksomheter ser slik ut:

1. Kartlegg inventaret.
2. Skill ut møblene virksomheten fortsatt trenger.
3. Registrer antall og tilstand.
4. Identifiser produsent og modell der dette er mulig.
5. Ta representative bilder.
6. Vurder om møblene bør selges samlet eller enkeltvis.
7. Avklar pris og salgskanal.
8. Sett frist for henting.
9. Avklar demontering og transport.
10. Ha en alternativ plan for møbler som ikke blir solgt.

Flyttekontor.no kjøper ikke kontormøbler og formidler ikke møbelsalg. Denne siden er en nøytral gjennomgang av hvordan salget kan planlegges, og hvordan det henger sammen med selve kontorflyttingen. Den brede oversikten over ombruk finner du på hovedsiden om brukte kontormøbler.

Ikke vent til flyttebilen står utenfor

Salg av kontormøbler bør normalt vurderes før hovedflyttingen, ikke etter. Når beslutningen skyves langt ut i prosessen, blir handlingsrommet mindre, og bedriften kan ende med å:

• flytte møbler den ikke skal bruke videre
• mellomlagre inventar uten en klar plan
• utsette tilbakelevering av lokalet
• måtte finne en rask avhendingsløsning i siste liten

Det finnes ingen fasit for hvor tidlig arbeidet må starte. Volum, møbeltype, hvor ensartet inventaret er og hvor mange potensielle kjøpere som finnes, påvirker hvor lang tid salget tar. Prinsippet er at beslutningen om hva som skal selges bør være tatt før flytteplanen låses.

Lag en inventarliste over det som kan selges

En enkel liste er ofte hele forskjellen mellom et ryddig salg og en rekke enkeltspørsmål fra interessenter. Registrer for hver møbeltype:

• møbeltype
• produsent hvis kjent
• modell hvis kjent
• antall
• størrelse
• farge
• tilstand
• funksjon
• plassering i bygget
• eventuelt behov for demontering

Er produsent eller modell ukjent, er det bedre å skrive nettopp det enn å gjette. En kjøper som oppdager at opplysningene ikke stemmer, faller som regel fra.

Ikke legg ut inventaret før behovet i de nye lokalene er avklart

Dette er den vanligste feilen ved møbelsalg i forbindelse med flytting. Før noe legges ut for salg, bør bedriften vite:

• hvor mange arbeidsplasser den faktisk trenger
• hvilke eksisterende møbler som passer i den nye planløsningen
• hva som skal flyttes
• hva som eventuelt skal lagres
• hva som dermed er reelt overskudd

Situasjonen man vil unngå: bedriften selger 30 skrivebord, og oppdager under innflyttingen at 15 av dem var nødvendige i det nye kontoret. Da må inventar kjøpes tilbake til en annen pris, ofte under tidspress.

Hvilke kontormøbler kan være aktuelle å selge?

Ikke alt kontorinventar har annenhåndsverdi, men flere kategorier omsettes jevnlig brukt. Typiske eksempler:

• hev-senk-pulter
• skrivebord
• kontorstoler
• møtebord
• konferansestoler
• skap
• reoler
• resepsjonsmøbler
• loungemøbler
• småbord
• modulbaserte møbler

Om et konkret møbel er salgbart, avhenger av tilstand, etterspørsel og hvor enkelt det kan hentes. Noen møbler er mer aktuelle for intern gjenbruk, og noen er så slitte at videre bruk ikke er realistisk.

Selge brukte hev-senk-pulter

Hev-senk-pulter er blant de mest etterspurte møbeltypene på bruktmarkedet, men også blant dem det stilles flest spørsmål om. Beskriv derfor:

• antall
• mål på bordplaten
• type understell
• farge på plate og understell
• produsent og modell dersom det er kjent
• om høydejusteringen fungerer i hele bevegelsen
• generell tilstand på plate, kanter og understell
• om bordene står montert eller er demontert

Om betjeningspanel, kabler og eventuelle festebraketter følger med, bør også nevnes. Manglende deler er en av de vanligste årsakene til at et parti blir liggende usolgt.

Selge brukte kontorstoler

Stoler vurderes i stor grad på mekanikk og slitasje. Dokumenter:

• produsent og modell dersom det er kjent
• antall
• farge og trekk
• sete og rygg
• armlener
• hjul
• justeringsfunksjoner
• generell slitasje

Synlige feil bør oppgis. Flekker, slitte trekk, manglende armlener eller stoler som ikke holder høyden er opplysninger kjøperen uansett oppdager ved henting, og som da fører til reforhandling eller avbestilling.

Skap og oppbevaringsmøbler

Oppgi høyde, bredde, dybde, antall, antall hyller, lås dersom det er relevant, og tilstand.

Store skap kan være mer krevende å:

• demontere
• bære
• transportere

Dette påvirker hvor enkelt de er å selge. Et skap i god stand kan likevel bli stående dersom det må bæres ned en trapp uten heis.

Store møtebord kan kreve mer logistikk

Et pent møtebord kan være vanskelig å selge dersom:

• det er svært stort
• transporten er krevende
• det ikke kan demonteres
• det må bæres gjennom vanskelig adkomst

Beskriv derfor ikke bare selve møbelet, men også henteforholdene. En kjøper som får vite at bordet er i to deler og kan trilles rett ut på en vareinngang, vurderer det annerledes enn et bord uten opplysninger.

Spesialtilpassede møbler kan ha begrenset annenhåndsmarked

En resepsjonsdisk som er bygget for en bestemt vegg, en bestemt inngang eller et bestemt rom, kan være vanskelig å bruke i et annet lokale. Det samme gjelder innebygde reoler, spesialbygde sittegrupper og møbler med målspesifikke tilpasninger.

Ikke anta at høy opprinnelig innkjøpspris betyr høy bruktverdi. Det er bruken hos neste eier som avgjør, ikke hva møbelet en gang kostet.

Hva påvirker prisen på brukte kontormøbler?

Bruktverdien settes av flere forhold samtidig:

• tilstand
• alder
• produsent
• modell
• funksjonalitet
• design
• etterspørsel akkurat nå
• antall
• om det finnes mange like møbler
• hvor møblene befinner seg
• hvor enkelt de kan hentes
• hvor raskt de må bort

Det finnes ingen fast prosentandel av nypris som gjelder for brukt kontorinventar. To like bord kan ha ulik verdi fordi det ene står i første etasje med vareinngang, og det andre i femte etasje uten vareheis.

Hva møbelet kostet nytt avgjør ikke hva det er verdt brukt

Et dyrt, spesialtilpasset møbel kan ha lav annenhåndsetterspørsel fordi få andre kan bruke det som det er. Et standardisert kvalitetsbord i vanlige mål kan være vesentlig lettere å selge videre, selv om innkjøpsprisen i sin tid var lavere.

Vurder derfor hvert møbel ut fra hvor mange som realistisk kan bruke det, ikke ut fra hva det står oppført med i regnskapet.

Alder alene avgjør heller ikke verdien

Et eldre møbel kan være pent, fungere godt og fortsatt ha etterspørsel. Et nyere møbel kan være skadet, mangle deler eller tilhøre en modell få etterspør.

Vurder helheten: funksjon, tilstand, hvor mange like som finnes i partiet, og hvor enkelt møbelet kan tas i bruk hos neste eier.

Store partier med like møbler kan være attraktive – men krever riktig kjøper

Et typisk B2B-parti kan bestå av:

• 70 like hev-senk-pulter
• 70 like kontorstoler
• 20 like skap

Dette kan være interessant for en kjøper som skal etablere mange arbeidsplasser og ønsker et ensartet uttrykk. Samtidig er det færre potensielle kjøpere til 70 bord enn til ett bord. Store partier gir dermed høyere verdi per henvendelse, men færre henvendelser.

Balansen mellom disse to må vurderes opp mot hvor mye tid bedriften har. Kort frist og stort parti gir mindre spillerom enn stort parti og god tid.

Bør møblene selges samlet eller enkeltvis?

Samlet salg

Fordeler kan være færre kjøpere å koordinere, raskere tømming av lokalet og enklere logistikk. Ulempene er at færre kjøpere trenger hele partiet, og at prisen per møbel kan bli en annen enn ved stykkvis salg.

Stykkevis salg

Fordelen er et større potensielt kjøpermarked. Ulempene er flere henvendelser, flere hentinger, mer administrasjon og risiko for at et restinventar blir stående igjen.

Ingen av modellene er alltid best. Valget avhenger av volum, tidsramme, hvor ensartet inventaret er og hvor mye intern kapasitet bedriften kan sette av til oppfølging.

Partier kan også deles opp

Mellom «alt til én kjøper» og «ett og ett møbel» finnes det en mellomløsning. 60 arbeidsplasser kan for eksempel selges som 30 + 30, eller 20 + 20 + 20, dersom det er praktisk og kjøperinteressen tilsier det.

Oppdeling gir flere aktuelle kjøpere, men også flere hentinger å koordinere. Det er ingen garanti for høyere pris, bare en annen fordeling av arbeid og risiko.

Hvem kan være interessert i brukte kontormøbler?

Aktuelle kjøpere kan blant annet være:

• andre bedrifter
• etablerere
• virksomheter som utvider
• bruktforhandlere
• aktører som kjøper større partier
• organisasjoner
• andre som trenger kontorinnredning

Direkte salg kan passe ved større partier

En virksomhet avvikler 40 arbeidsplasser. En annen virksomhet trenger 40 arbeidsplasser. Da kan et samlet salg være praktisk for begge parter.

Selv ved direkte salg må følgende avklares:

• tilstand og hva som faktisk inngår
• pris
• betaling
• demontering
• henting
• tidspunkt

Salg til en profesjonell bruktaktør

Dette kan være relevant når bedriften ønsker å håndtere større mengder med minst mulig intern innsats. Mulige fordeler:

• én motpart å forholde seg til
• større parti kan håndteres samlet
• mindre intern administrasjon

Mulig ulempe: en aktør som skal selge møblene videre må normalt ha rom for egne kostnader, håndtering, risiko og videresalg. Det påvirker hva som kan tilbys. Hvordan den enkelte aktøren priser, varierer, og bør avklares direkte med dem.

Selge møblene via markedsplass

En markedsplass kan passe når bedriften ønsker å nå flere potensielle kjøpere, særlig ved mindre volum eller enkeltmøbler med tydelig etterspørsel.

Til gjengjeld må virksomheten selv håndtere mer av:

• annonser og bilder
• spørsmål fra interessenter
• avtaler og betaling
• henting
• restinventar som ikke blir solgt

En god salgsbeskrivelse sparer spørsmål senere

Oppgi så konkret som mulig:

• hva som selges
• antall
• produsent og modell dersom kjent
• mål
• farge
• tilstand
• eventuelle skader
• hvor møblene står
• etasje
• heis
• demonteringsstatus
• frist for henting

Vage beskrivelser som «mange fine kontormøbler» gir mange henvendelser fra feil kjøpere og få reelle avtaler. Presise opplysninger gir færre, men mer aktuelle henvendelser.

Ta bilder som viser det kjøperen faktisk får

Nyttige bilder er blant annet:

• oversiktsbilder av lokalet eller partiet
• representative nærbilder
• bordplater
• understell
• stolsete
• rygg og armlener
• eventuelle skader
• hvordan større partier står oppstilt

Slitasje bør ikke skjules gjennom bildevalg eller vinkler. Det utsetter bare problemet til hentedagen.

Ved store partier bør bildene vise mer enn ett eksemplar

Selger bedriften 50 stoler, bør dokumentasjonen gi et rimelig bilde av hele partiets tilstand, ikke bare den peneste stolen. Et par oversiktsbilder pluss nærbilder av både de beste og de mest slitte eksemplarene gir kjøperen et realistisk grunnlag.

Hvordan sette pris på brukte kontormøbler?

Det finnes ingen matematisk formel. Bedriften kan undersøke:

• hva tilsvarende bruktmodeller ligger på
• aktuell etterspørsel
• tilstanden på det som faktisk selges
• volum
• henteforhold
• tidsrammen fram til lokalet må tømmes

Skill mellom to ulike mål: maksimal pris og rask avvikling. Det første krever tid, oppfølging og fleksibilitet på hentetidspunkt. Det andre krever et prisnivå som gjør det enkelt for kjøperen å si ja. Velg mål bevisst framfor å havne mellom dem.

Hvor raskt møblene må bort kan påvirke salget

Tidsfaktoren er svært relevant ved kontorflytting. Skal lokalene leveres tilbake fredag, har bedriften mindre fleksibilitet enn hvis den har tre måneder på seg. Kort frist begrenser hvilke kjøpere som rekker å hente, og hvor mye oppfølging som er mulig.

Prinsippet er ikke at salget må starte et bestemt antall uker før flyttedagen, men at tidsrammen bør være kjent når prisnivå og salgskanal velges.

Bestem når salgsforsøket skal avsluttes

Sett en intern frist. Er møbelet ikke solgt innen fristen, går prosessen videre:

• vurder annen gjenbruk internt
• vurder mellomlagring
• vurder å gi møblene videre
• planlegg forsvarlig avhending

Dette hindrer at avgjørelsen tas under tidspress på siste dag i lokalet.

Hvem skal hente møblene?

Dette må avklares eksplisitt i hver avtale. Alternativene er som regel:

• kjøper henter selv
• selger organiserer transport
• ekstern transportør
• flyttefirmaet håndterer transporten som del av prosjektet

Ikke anta at «henting» automatisk inkluderer demontering, bæring og lasting. Kjøpere møter jevnlig opp med bil, men uten verktøy eller nok folk. Skriv ned hva som inngår.

Fortell kjøperen hvordan møblene faktisk må hentes

Oppgi relevante forhold på hentestedet:

• etasje
• heis
• vareheis og mål på denne
• trapp
• bærelengde fra lokalet til bil
• vareinngang
• parkering eller lastepunkt
• eventuell port, bom eller adgangskontroll

Disse forholdene påvirker kjøpsinteressen direkte, særlig ved store partier. En kjøper som må regne inn dobbelt så mange timer, justerer tilbudet deretter.

Hvem demonterer møblene?

Avklar om det er selger, kjøper, en møbelmontør eller flyttefirmaet som demonterer. Spørsmålet er særlig viktig for:

• hev-senk-pulter
• møtebord
• større reoler
• modulmøbler

Feil demontering kan redusere verdien på møbelet, og manglende deler etter demontering er vanskelig å rette opp i etterkant. Mer om praktisk håndtering finnes i guiden om montering av kontormøbler.

Møblene kan fortsatt være i bruk

Hvis ansatte trenger arbeidsplassene fram til flyttedagen, kan ikke møblene nødvendigvis demonteres to uker tidligere. Koordiner derfor:

• siste arbeidsdag i lokalet
• demontering
• kjøpers henting
• hovedflyttingen

Koordiner henting med resten av kontorflyttingen

Et praktisk scenario kan se slik ut:

• Dag 1: møbler som er solgt hentes.
• Dag 2: inventar som skal til nytt kontor flyttes.
• Dag 3: restinventar og gamle lokaler håndteres.

Dette er bare ett eksempel, ikke en universell rekkefølge. Noen prosjekter må flytte driftskritisk inventar først, andre må tømme etasjevis.

Ikke la hentingen blokkere flyttingen

Kommer flere kjøpere samtidig som flyttefirma, IT-personell og montører, kan vareinngang, heis og lastepunkt bli overbelastet. Planlegg tidsvinduer for hver henting, og gi kjøperne konkrete klokkeslett framfor «i løpet av uken».

Ha en plan B for restinventaret

Noen møbler blir alltid stående igjen. Mulighetene er:

• intern gjenbruk på en annen lokasjon
• salg på en annen måte eller gjennom en annen kanal
• å gi møblene videre
• mellomlagring
• forsvarlig avhending

Poenget er at usolgte møbler ikke skal oppdages som et problem på siste dag.

Bør usolgte kontormøbler mellomlagres?

Noen ganger. Vurder:

• forventet salgsverdi
• lagerkostnad over tid
• transport til lager
• transport fra lager
• sannsynligheten for framtidig bruk eller salg

Har bedriften et konkret behov senere, for eksempel ved planlagt vekst eller en ny lokasjon, kan lagring være fornuftig. Alternativene er beskrevet på siden om bedriftslager.

Når lagring kan være dårlig økonomi

Et møbel med begrenset verdi kan bli dyrt å transportere, lagre, håndtere og transportere igjen. Lagring bør ikke velges automatisk fordi beslutningen er vanskelig å ta akkurat nå.

Når salg ikke er realistisk

Noen møbler er ødelagte, svært slitte, ufullstendige, lite etterspurte eller uforholdsmessig krevende å håndtere. Da kan forsvarlig avhending være mer hensiktsmessig enn å bruke mer tid på salgsforsøk.

Hvordan avfall fra kontorlokaler håndteres i praksis, er beskrevet under avfallshåndtering for bedrifter.

Vurder videre bruk før møbelet behandles som avfall

1. behold møbelet dersom det fortsatt dekker et behov
2. bruk det på en annen lokasjon
3. selg det
4. gi det videre
5. lagre det dersom det finnes et realistisk framtidig behov
6. avhend det dersom videre bruk ikke er hensiktsmessig

Rekkefølgen er praktisk, ikke prinsipiell: den sparer som regel både kostnader og tid i prosjektet.

Salg av møbler kan redusere selve flyttevolumet

Skal virksomheten selge 30 av 80 arbeidsplasser, er det normalt unødvendig å flytte alle 80 til ny adresse først og deretter selge derfra. Da betaler bedriften for transport av inventar den ikke skal bruke.

Planlegg derfor salg og flytting samlet. Beslutningen om hva som selges bør inn i grunnlaget for kontorflyttingen, slik at volum, bemanning og antall biler beregnes riktig.

Ved full kontoravvikling blir møbelplanen enda viktigere

Skal virksomheten ikke videre til nytt kontor, må alt inventar få en destinasjon:

• kjøper
• annen bedriftslokasjon
• lager
• gjenbruk
• avhending

Selve prosessen med tilbakelevering av lokalet er beskrevet under kontoravvikling.

Nedskalering skaper ofte overskuddsmøbler

Et typisk eksempel: gammelt kontor med 100 arbeidsplasser, nytt kontor med 60. Potensielt overskudd kan være:

• 40 skrivebord
• 40 stoler
• et antall skap
• ett eller flere møtebord

Men det følger ikke automatisk at nøyaktig 40 av hvert møbel skal selges. Noen bord kan være slitt og bør erstattes, mens andre passer bedre i den nye planløsningen. Kartlegg faktisk behov før antallet settes.

Nytt kontor kan gi andre møbelbehov

Går virksomheten fra mange faste arbeidsplasser til en annen kombinasjon av arbeidsplasser, møterom og fellesarealer, kan enkelte møbler bli overflødige selv om antall ansatte er omtrent likt. Behovet for store faste bord kan gå ned, mens behovet for møbler til samarbeidssoner går opp.

Legg møbelsalget inn i den samlede flytteplanen

Et eksempel på milepæler:

• 6–10 uker før: kartlegging av inventar og behov i nye lokaler
• 4–8 uker før: salgsarbeidet starter
• Før flyttedagen: henting avtales med konkrete tidspunkter
• I flytteperioden: solgte møbler fjernes koordinert
• Etterpå: restinventar håndteres etter plan B

Tidslinjen er et eksempel, ikke et universelt krav. Store eller sammensatte prosjekter trenger ofte lengre løp, mens mindre kontorer kan gjennomføre salget raskere.

Eksempel: Bedriften har 50 hev-senk-pulter til overs

Fiktivt scenario: virksomheten flytter til mindre lokaler og skal beholde 30 av 80 pulter. 50 blir tilgjengelige.

Kartlegging

Registrer modell, mål, farge, funksjon og tilstand. Kontroller at høydejusteringen virker på alle bordene, og noter hvilke som avviker.

Salg

Vurder om pultene skal selges samlet eller i større partier, for eksempel 25 + 25, avhengig av hvem som viser interesse.

Henting

Avklar demontering, heistilgang, lastepunkt og frist. Fordel hentingene på ulike tidsvinduer.

Restinventar

Ha en plan dersom ikke alle 50 blir solgt: intern bruk, videre salg, lagring eller avhending.

Eksempel: 70 arbeidsplasser skal avvikles

Inventaret består av pulter, stoler, skap, møtebord og loungemøbler. Virksomheten skal ikke bruke noe av dette videre. En mulig prosess:

1. inventering av alt som står i lokalet
2. sortering etter tilstand
3. bilder av oversikt, representative eksemplarer og skader
4. salgsvurdering per kategori
5. henting med avtalte tidsvinduer
6. håndtering av restinventar
7. sluttkontroll av lokalet før tilbakelevering

Eksempel: Fristen nærmer seg og 12 skrivebord står igjen

Beslutningen kan struktureres slik:

• Har virksomheten realistisk intern bruk? Ja: vurder annen lokasjon eller lager.
• Nei: vurder om videre salg er realistisk innen fristen.
• Er det ikke realistisk: planlegg annen gjenbruk eller forsvarlig avhending.

Det avgjørende er at valget tas bevisst i forkant, ikke improvisert på tilbakeleveringsdagen.